Infrastruktur
Vårt fagteam på infrastruktur har solid kompetanse innen planlegging av veier, vann og avløpssystemer for offentlige og private kunder. Vi har også landskapsingeniør som kan utarbeide plan for utomhus med leke- og oppholdsarealer, beplantning med mer.
De fleste tar infrastruktur som en selvfølge selv om det er resultat av høye standardkrav og krever nøyaktig og god planlegging.
Kommunaltekniske anlegg som vannforsyning, avløpsrør, fjernvarme ligger som oftest godt skjult under bakken og er ment for å vare i mange tiår.
Våre rådgivere på infrastruktur prosjekterer arbeidsunderlag som er koordinert mot for eksempel veier, bygningskonstruksjoner, støttemurer, elektrotekniske kabelgrøfter osv., med stor presisjon.
Les mer om vår kompetanse innen infrastruktur:
Sikker vannforsyning av forbruksvann og slukkevann må utredes spesifikt i alle prosjekter hvor gjeldende kommunale standarder legges til grunn. Behovene for vannmengder i det enkelte bygget må koordineres mot kommunens forsyningsnett eller andre private anlegg, og tilkoplinger skal anvises.
Avløpsvann skal ledes ut og vekk fra bygningen og føres ofte til kommunale ledninger for videre transport til renseanlegg. Der det er manglende høydeforskjeller for selvfall planlegges pumpestasjoner. Det finnes også gode løsninger for avløpshåndtering utenfor allfarvei som for eksempel infiltrasjonsanlegg.
Trykkøkningsstasjoner i vann-nettet kan være nødvendig der det er lange avstander på rørnettet og/eller store høydeforskjeller. Trykkøkningsstasjoner etableres for å oppnå ønsket trykk til forbruker.
Pumpestasjoner er som oftest forbundet med avløpsvann der det er behov for å løfte kloakk og gråvann opp i høyde for å komme ut på rørledninger med selvfall for videre bortledning.
Høydebasseng kan være en løsning der sikker vannforsyning via det kommunale nettet er vanskelig å få til. Høydebasseng planlegges med selvfall mot byggefelt eller bygninger og forbrukere slik at hvis strømbrudd eller ekstrembehov for vannmengder oppstår (eks. Storbrann), vil det være tilgjengelig vann med selvfall til uttak(ene).
Vannbehandlingsanlegg kan være en løsning i områder der det stilles strenge krav til vannkvaliteten i et bygg eller installasjon. Kjemisk rensning og kontinuerlig overvåkning av vannkvaliteten er forebyggende mot at drikkevannet som sendes videre ut på rørnettet inneholder skadelige eller sykdomsfremmende partikler.
Fjernvarme og -kjøling kan være aktuelt der man har ansamlinger av enheter som trenger oppvarming og/eller kjøling. Fjernvarmeanlegg kan etableres i større eller mindre skala og med fornybare energikilder som biobrensel, solceller, varmepumper der man samlet sett i den tekniske installasjonen har kapasitet til å sende varmtvann ut til oppvarming av for eksempel boliger.
Fjernkjøling skjer oftest med felles produksjon isvann som distribueres i et større bygg eller gruppe bygg som har kjølebehov, enten til komfortkjøling eller teknisk nedkjøling av maskiner eller utstyr i for eksempel IKT og serverrom.
Stadige klimaendringer, økt nedbør og mere fortetning gir nedbørsvann stadig færre steder å trekke ned i grunnen. Dette har skapt mange uheldige situasjoner med vanninntrengning i bygninger og oversvømmelse. Håndtering av overvann er derfor blitt et høyaktuelt tema i landets kommuner.
I 2013 kom regjeringen med en stortingsmelding om Klimatilpasning i Norge, og som et resultat av denne kom en ny standard for “blågrønn” faktor som er en veiledning i hvordan overvannet kan håndteres som en ressurs i gode klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann.
De forskjellige kommunene krever i dag en plan for håndtering av overvann på eiendommen ved søknad om byggetiltak. Ofte kan dette løses godt med infiltrasjon og fordrøyning på naturlige steder som blomsterbed og ivaretakelse av sikre flomveier, i stedet for å slippe vannet ut på kommunale ledningsnett som kanskje ikke er dimensjonert for dette.
Planlegging av avfallsanlegg må gjøres fort hvert enkelt bygg, tilpasset bruk. Nedgravde og lukkede systemer kan være en løsning i fortettede områder. Avfallsanlegg må bla. prosjekteres med hensyn til kildesortering, nabostøy og tilkomst for renovasjonsbil.
Veger binder samfunnet sammen. De muliggjør transport og tjenester vi er helt avhengige av i hverdagen. Det er først når vegene settes ut av drift vi merker hvor kritiske de er for vårt daglige virke.
Vegene våre skal bidra til et trygt og sikkert samfunn. De skal holde stand når regnbygene skyller ned, samt tåle klimapåkjenninger og til dels store temperaturvariasjoner. Dette krever at de er bygget på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Prosjektering av veger, kryss, og gang- og sykkelveger skal sikre at transportårene er trygge for brukerne.
Linjeføring og geometri, tverrfall, og siktlinjer er sentrale begreper i planlegging av veger. I tillegg skal veglegemet beregnes for å tåle belastningen fra trafikken på stedet, noe som krever innsikt i geologiske grunnforhold. Når dette er ivaretatt skal vegene, ved hjelp av skilt og vegoppmerking, kommunisere alt som er nødvendig for å sikre trygg ferdsel i hverdagen.
Transport med bil, sykkel og fotgjengere må prosjekteres trygt etter gjeldende krav. Der kommunen skal overta ansvar for veinettet etter en utbygging må planleggingen tilfredsstille gjeldende veinorm som pålegges av kommunen eller fylket.
Tilkoplinger med kryss på av- og påkjøring skal blant annet ivareta sikkerhet for trafikanter og fotgjengere med fri sikt og vinkelrett påkjøring.
Utomhus områder med oppholdsarealer, parkeringsplass(er), lekeplasser og vegetasjon skal tilpasses hvert prosjekt og bør tas med fra tidlig oppstart i et byggeprosjekt slik at helheten blir ivaretatt og at terrengbearbeiding kan foregå etter en fastsatt plan når maskinene er til stede.
Planlegging av uteoppholdsarealer etter gjeldende forskrifter om universell utforming og sikkerhetskrav for lek utføres av vår landskapsavdeling med fokus på gode materialvalg og bærekraftige løsninger i samspill med natur og på å utnytte regnvannet som en ressurs.
Når planen er ferdig kan ingeniøren utgi maskinstyringsfiler som importeres rett inn i gravemaskinen, slik at maskinfører kan foreta terrengbearbeiding med centimeterpresisjon etter ferdig prosjektert underlag.
Infrastruktur
Vårt fagteam på infrastruktur har solid kompetanse innen planlegging av veier, vann og avløpssystemer for offentlige og private kunder. Vi har også landskapsingeniør som kan utarbeide plan for utomhus med leke- og oppholdsarealer, beplantning med mer.
De fleste tar infrastruktur som en selvfølge selv om det er resultat av høye standardkrav og krever nøyaktig og god planlegging.
Kommunaltekniske anlegg som vannforsyning, avløpsrør, fjernvarme ligger som oftest godt skjult under bakken og er ment for å vare i mange tiår.
Våre rådgivere på infrastruktur prosjekterer arbeidsunderlag som er koordinert mot for eksempel veier, bygningskonstruksjoner, støttemurer, elektrotekniske kabelgrøfter osv., med stor presisjon.
Les mer om vår kompetanse innen infrastruktur:
Sikker vannforsyning av forbruksvann og slukkevann må utredes spesifikt i alle prosjekter hvor gjeldende kommunale standarder legges til grunn. Behovene for vannmengder i det enkelte bygget må koordineres mot kommunens forsyningsnett eller andre private anlegg, og tilkoplinger skal anvises.
Avløpsvann skal ledes ut og vekk fra bygningen og føres ofte til kommunale ledninger for videre transport til renseanlegg. Der det er manglende høydeforskjeller for selvfall planlegges pumpestasjoner. Det finnes også gode løsninger for avløpshåndtering utenfor allfarvei som for eksempel infiltrasjonsanlegg.
Trykkøkningsstasjoner i vann-nettet kan være nødvendig der det er lange avstander på rørnettet og/eller store høydeforskjeller. Trykkøkningsstasjoner etableres for å oppnå ønsket trykk til forbruker.
Pumpestasjoner er som oftest forbundet med avløpsvann der det er behov for å løfte kloakk og gråvann opp i høyde for å komme ut på rørledninger med selvfall for videre bortledning.
Høydebasseng kan være en løsning der sikker vannforsyning via det kommunale nettet er vanskelig å få til. Høydebasseng planlegges med selvfall mot byggefelt eller bygninger og forbrukere slik at hvis strømbrudd eller ekstrembehov for vannmengder oppstår (eks. Storbrann), vil det være tilgjengelig vann med selvfall til uttak(ene).
Vannbehandlingsanlegg kan være en løsning i områder der det stilles strenge krav til vannkvaliteten i et bygg eller installasjon. Kjemisk rensning og kontinuerlig overvåkning av vannkvaliteten er forebyggende mot at drikkevannet som sendes videre ut på rørnettet inneholder skadelige eller sykdomsfremmende partikler.
Stadige klimaendringer, økt nedbør og mere fortetning gir nedbørsvann stadig færre steder å trekke ned i grunnen. Dette har skapt mange uheldige situasjoner med vanninntrengning i bygninger og oversvømmelse. Håndtering av overvann er derfor blitt et høyaktuelt tema i landets kommuner.
I 2013 kom regjeringen med en stortingsmelding om Klimatilpasning i Norge, og som et resultat av denne kom en ny standard for “blågrønn” faktor som er en veiledning i hvordan overvannet kan håndteres som en ressurs i gode klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann.
De forskjellige kommunene krever i dag en plan for håndtering av overvann på eiendommen ved søknad om byggetiltak. Ofte kan dette løses godt med infiltrasjon og fordrøyning på naturlige steder som blomsterbed og ivaretakelse av sikre flomveier, i stedet for å slippe vannet ut på kommunale ledningsnett som kanskje ikke er dimensjonert for dette.
Planlegging av avfallsanlegg må gjøres fort hvert enkelt bygg, tilpasset bruk. Nedgravde og lukkede systemer kan være en løsning i fortettede områder. Avfallsanlegg må bla. prosjekteres med hensyn til kildesortering, nabostøy og tilkomst for renovasjonsbil.
Veger binder samfunnet sammen. De muliggjør transport og tjenester vi er helt avhengige av i hverdagen. Det er først når vegene settes ut av drift vi merker hvor kritiske de er for vårt daglige virke.
Vegene våre skal bidra til et trygt og sikkert samfunn. De skal holde stand når regnbygene skyller ned, samt tåle klimapåkjenninger og til dels store temperaturvariasjoner. Dette krever at de er bygget på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Prosjektering av veger, kryss, og gang- og sykkelveger skal sikre at transportårene er trygge for brukerne.
Linjeføring og geometri, tverrfall, og siktlinjer er sentrale begreper i planlegging av veger. I tillegg skal veglegemet beregnes for å tåle belastningen fra trafikken på stedet, noe som krever innsikt i geologiske grunnforhold. Når dette er ivaretatt skal vegene, ved hjelp av skilt og vegoppmerking, kommunisere alt som er nødvendig for å sikre trygg ferdsel i hverdagen.
Transport med bil, sykkel og fotgjengere må prosjekteres trygt etter gjeldende krav. Der kommunen skal overta ansvar for veinettet etter en utbygging må planleggingen tilfredsstille gjeldende veinorm som pålegges av kommunen eller fylket.
Tilkoplinger med kryss på av- og påkjøring skal blant annet ivareta sikkerhet for trafikanter og fotgjengere med fri sikt og vinkelrett påkjøring.
Utomhus områder med oppholdsarealer, parkeringsplass(er), lekeplasser og vegetasjon skal tilpasses hvert prosjekt og bør tas med fra tidlig oppstart i et byggeprosjekt slik at helheten blir ivaretatt og at terrengbearbeiding kan foregå etter en fastsatt plan når maskinene er til stede.
Planlegging av uteoppholdsarealer etter gjeldende forskrifter om universell utforming og sikkerhetskrav for lek utføres av vår landskapsavdeling med fokus på gode materialvalg og bærekraftige løsninger i samspill med natur og på å utnytte regnvannet som en ressurs.
Når planen er ferdig kan ingeniøren utgi maskinstyringsfiler som importeres rett inn i gravemaskinen, slik at maskinfører kan foreta terrengbearbeiding med centimeterpresisjon etter ferdig prosjektert underlag.
Fagansvarlig infrastruktur
Leif Arne Bratlie
Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Få siste nytt fra Conturo og andre bransjerelatert temaer.
Gjør deg kjent med vår Personvernerklæring her.
